Hvorfor jeg skriver det akkurat nå er delvis fordi neste uke er sinnsykt hektisk og kjenner jeg meg selv rett vil jeg løpe rundt som en stresset kalkun og ha skolearbeid helt opp til ørene, men det har nok også noe med at jeg akkurat har spist godteri for tredje gang denne uken, så jeg er litt trist og jeg sitter igjen med en god porsjon anger (og en sykt oppblåst mage)... For det er akkurat (eller ihvertfall delvis) det dette innlegget skal handle om! (ikke oppblåst mage, selvfølgelig)
Det er så mange som sier til meg: "Åh, du skal ta et utvekslingsår du, skal du ikke?" Også sier jeg ja, og at det blir veldig spennende. Og da sier plutselig ALLE det samme! "Åhh, ja, det hadde vært skikkelig gøy! Jeg har litt lyst til å dra selv, men..." Men det er langt borte, men jeg må bo hos en vertsfamilie, men jeg går glipp av så masse, men det blir tungt når jeg kommer hjem, men jeg er ikke god nok i engelsk, men men men MEN MEN!!!
Ok, først og fremst, hvis du leter etter grunner til å ikke dra så vedder jeg lilletåa mi på at du finner dem! Det er så mange som tenker alt for mye på alle utfordringene og ulempene et utvekslingsår innebærer. Og ja, det er faktisk veldig viktig fordi det er mange utfordringer og man må være klar over dem så man kanskje kan forberede seg og vet hva man skal gjøre. Men ikke la det hindre deg fra å dra. Jeg har tusen grunner til å ikke dra, men vet du hva? Jeg har tusen-og-én grunn TIL å dra. Og det har du og.
- Du skal gå på skole i mange år til, og et sånt "avbrekk" (kaller det avbrekk, men det er klart det må jobbes) tror jeg vil gi både meg og deg motivasjon til å fullføre en utdannelse.
- Du kommer til å bli grådig god i engelsk. Noe som er utrolig nyttig senere i livet, også er det gøy å blåse folk av banen med sånn sykt gode engelskkunnskaper.
- Du kommer til å få nye venner. Kanskje venner for livet? Du vil også få en reservefamilie som du kan komme til om livet ditt går i grus. Grei plan-B da.
- Du kommer til å bli mer selvstendig. Tenk så mye lettere livet blir når du kan klare deg selv og kan stole på deg selv istedenfor alle andre?
- Du kommer til å lære mye om deg selv, både styrker og svakheter.
- Du får oppleve en ny kultur, og er ikke det spennende så vet ikke jeg!
- Du går ikke glipp av noe. De som blir hjemme, DE går glipp av noe!
- Du kan ta sertifikatet billig. Og da snakker vi B-I-L-L-I-G.
- Sist men ikke minst, jeg tror at jeg kommer til å angre om jeg ikke hopper på den sjansen her. Eller jeg tror ikke, jeg vet. Hva er vel tristere enn en 80 år gammel Mari som sitter på gamlehjemmet og tenker: "Kunne ønske jeg dro". Bare se det for dere. Pass på så ikke tastaturet deres blir vått, da. Dette tror jeg gjelder for veldig mange andre også, selv om dere kanskje ikke tenker på det sånn nå.
Alle jeg har snakket med om dette har spesielt én ting til felles: dere vil. Og det er faktisk det viktigste! Det er jo der det starter, at man har lyst, også sender man inn et skjema og vips er man utvekslingsstudent og livet kunne ikke vært lysere.
Ja, det er langt unna, men du er hos mennesker som vil ta vare på deg. Du vil få hjemlengsel, men alt går over. Du må bo hos en vertsfamilie, men de tar deg inn som om du alltid har vært en del av familien. Du kommer til å ha uenigheter med vertsfamilien, men det er jo læring i det også. Engelskkunnskapene dine er kanskje (mest sannsynlig) ikke perfekte, men er det ikke litt derfor man drar? Du vil oppleve nedturer, men hva får deg til å tro at du ikke ville hatt nedturer her hjemme?
Du får så utrolig mye igjen for et utvekslingsår, det kan ikke settes ord på engang (selvom jeg har prøvd i 45 minutter nå). Hvis dette er noe du vil, eller bare noe du tror hadde vært gøy, så send inn et interesseskjema. Da får du satt opp tid til et intervju, og du kan få vite mer om hva det innebærer å være utvekslingsstudent. Og hvis du skulle finne ut at dette ikke er noe for deg, ja, da er det bare å trekke seg!
Du kan lese mer om å være utvekslingsstudent på: www.explorius.no
Det skader ikke å prøve!
