Mais på pizza?

Visste dere at i USA er det ikke vanlig å ha mais på pizza? Her om dagen sendte jeg et bilde til vertsfamilien min av pizzaen jeg hadde laget, og vertsfar bare: "Hva er greia med mais på pizza?" Jeg måtte tenke litt et sekund der, om det bare var meg det hadde tørna for som tømte en hel maisboks på pizzaen. Men det står jo på menyene til de aller fleste pizzarestauranter her til lands. Ja, i så liten skala kan altså kulturforskjellene komme!

Ok, det er kanskje liiitt mer mais enn på restaurant, men jeg orket ikke maisrester. Cut me some slack!

For de som lurer; det går veldig bra med meg og vertsfamilien! Vi passer veldig godt sammen, til og med enda bedre enn det jeg først trodde. Vi har bare kjent hverandre i to uker, men det føles så mye lenger ut enn det. Det er så rart å tenke på og jeg klarer på en måte ikke å forstå det. Vi har lært så utrolig mye av hverandre allerede, og det er akkurat som jeg bare kjenner varmen deres gjennom PC-skjermen, de er så utrolig omsorgsfulle! De bryr seg om meg, spør meg om ting, snakker med meg, forteller om hva som skjer i livene deres, sier hvordan de har det, forklarer hvordan de gjør ting, åpner seg opp og planlegger masse gøy som jeg skal få være med på. Vi snakker sammen omtrent hver dag, jeg sliter nesten litt med å skrive norsk, haha. Vertsfaren min sa så fint til meg at det var dette de hadde håpet på; å få en utvekslingsstudent som de passer såpass godt sammen med at vi kan være venner og finne på ting sammen, men så forskjellige at vi fortsatt kan lære av hverandre. Jeg skjønner at alt dette kanskje høres veldig overfladisk og pyntet ut, men det er bare helt uvirkelig at det skjer og at jeg har vært så heldig.

Det er veldig mange som spør når jeg drar, og det er ikke helt sikkert enda. Skolen begynner 27. august (lang sommerferie, helt greit for meg), og jeg fikk beskjed om at jeg skal på Soft Landing Camp i New York rundt 17. august. Da regner jeg meg fint fram til at jeg skal dra cirka 16. august. Jeg har nedtelling på mobilen, men det er overraskende hvor FANTASTISK tregt det kan gå når du sjekker hvor lenge det er igjen to ganger om dagen og innser at den ikke har rikket seg en millimeter siden sist.

Vertsfamilie!

JEG HAR FÅTT VERTSFAMILIE! Jeg er så glad, såååå glad! Og så fornøyd! Jaaaaaa!

Jeg skal prøve å samle meg så jeg får skrevet et innlegg her. Jeg har vært høy på endorfiner siden jeg fikk vite det da jeg dro hjem fra Spania på onsdag, så det å skrive noe uten caps lock nå er ganske krevende for meg. Jeg fattet mistanke da vi tok toget til flyplassen og jeg så at jeg hadde et tapt anrop fra et norsk typisk "kontornummer". Jeg klarte selvsagt å gå glipp av det neste anropet også (bra Mari, bra), men min mor var så sjenerøs å spandere sine 15 minutter med gratis wifi på flyplassen på meg, og søkte opp telefonnummeret. Det var Explorius, så vi kikket på hverandre, og sekundet etter kom mailen om at jeg har fått vertsfamilie i Kennewick, Washington!



Kennewick ligger sør-øst i staten Washington og er en del av Tri-Cities, altså tre byer i samme område. Byen har cirka 75 000 innbyggere, som vil si dobbelt så mange som i byen jeg bor i nå. Byen ligger rett ved Columbia River og noen andre elver, men den ligger fortsatt i ørkenen. Det er også en tidsforskjell på hele 9 timer!

Broen som går fra Kennewick til Pasco (en annen del av Tri-Cities)

Jeg skal gå på Kamiakin High School, som ligger cirka 3 kilometer fra der jeg skal bo. Hvis dere lurer, så kommer navnet "Kamiakin" fra en stammeleder i en indiansk stamme som eksisterte på 1800-tallet (indianere er jo "native Americans"). Skolelagnavnet er "the Braves", og skolefargene er gull og purpurrød (scarlet på engelsk, det høres mye bedre ut).

"Men hva med familien da??" Jada, jada, det kommer! Jeg har vært så heldig å få en vertsmor, Serena (46), en vertsfar, Colin (41) og to katter, Caeser og Moose. Vertsmor jobber som sykepleier (veldig spennende for meg som ønsker å bli lege) og vertsfar jobber som lydingeniør, altså han mikser lyd på konserter osv. Det betyr at han er på en del konserter og har det som en hobby, noe som jeg i hvert fall ikke klager på! Jeg synes det er utrolig kult at de jobber med ting som jeg virkelig interesserer meg for. Vertsfar spiller i tillegg i to band, og de har gitarer hjemme (noe som var en stor lettelse for meg som får mildere abstinenser uten, haha). Interessene til familien ellers er veldig like mine, de liker å reise, å fotografere, å trene og å se på TV og filmer, i tillegg har de interesser jeg ikke har fra før, noe som åpner for læring og nye opplevelser, og det liker vi!

Når det kommer til religion (som er et stort tema for mange) så er Colin ikke-religiøs, mens Serena er buddhist. Jeg synes det er utrolig spennende fordi jeg har aldri opplevd Buddhisme før, så jeg ser veldig fram til å lære mer om det! Det blir med andre ord ikke kirke fire ganger i uka på meg, men et mer avslappet forhold til det hele. Det forventes heller ikke at jeg skal delta i dette.

Sist men ikke minst; jeg kommer til å få mitt eget rom med dobbeltseng og bad rett over gangen.

Jeg har tatt kontakt med familien og vi begynner sakte men sikkert å kjenne hverandre. De virker som en kjempehyggelig og morsom familie, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dem i tiden framover og til å møte dem!

Hvis dere skulle ha noen spørsmål er det bare å spørre, jeg svarer på det jeg kan svare på :)