Pakkeliste for utveksling

Hei!

Dette innlegget er i hovedsak rettet mot årets og kommende utvekslingsstudenter. Som jeg nevnte tidligere har jeg skrevet pakkeliste. Eller jeg klipte og limte en pakkeliste fra nettet. Og la til linser og briller, for det er jo ingen andre enn meg som ser dårlig. Det som er lurt er å sjekke ulike pakkelister for å få med alt, for vi tar jo med forskjellige ting. Hva du bør ta med avhenger av hvor du skal, naturligvis. Du tar ikke med forede Dr. Martens hvis du skal til Florida.

Dere vil se nedover at jeg har gjort et tappert forsøk på å moderere meg ved å konstantere nøyaktig hvor mange jeg skal ha med av hvert klesplagg. Jeg er likevel rimelig sikker på at det er alt for mye for mine tillatte 23 kg, så jeg er forberedt på å kutte ned. Og det bør du være óg. Lista ser litt skremmende ut, jeg skjønner det, men det er fordi jeg omtrent gir hver ting et eget punkt istedenfor å slå det sammen som, for eksempel, "viktige dokumenter". Nok prat, her er lista!

HÅNDBAGASJEN

Lett tilgjengelig:

☐ Pass

☐ DS2019

☐ Flybilletter

☐ Kopi av pass, visum, karakterer, SEVIS-avgift, billettbrev, brev fra lånekassen og vaksinekort + tuberkulosekort

☐ Ark med adresse til hotellet i New Jersey og til vertsfamilien

☐ Ark med alle telefonnumre i tilfelle kanselleringer eller nødsituasjoner (Explorius, CETUSA, områderepresentant og vertsforeldre)

☐ Forsikringsbevis

☐ Studenthåndboken

☐ Lommebok med bankkort og kontanter (litt NOK og USD)

☐ Mobil

På flyet:

☐ Bok/magasin

☐ Briller

☐ Hørepropper

☐ Ekstra skift i tilfelle bagasjen forsvinner

☐ Kamera

☐ Mac

☐ Nakkepute (ekstremt viktig)

☐ Matpakke

I KOFFERTEN

Toalettsaker:

☐ Sminke

☐ Sminkeservietter

☐ Q-tips

☐ Pinsett

☐ Ansiktsprodukter

☐ Ansiktsklut

☐ Håndkrem

☐ Shampoo, balsam og såpe (i små beholdere)

☐ Tørrshampoo

☐ Deodorant

☐ Parfyme

☐ Månedslinser, dagslinser og linsevann

☐ Tannkrem, tannbørste, tanntråd og munnskyll

☐ Solkrem

☐ Allergitabeletter

☐ Rettetang

☐ Hårbørste

☐ Hårstrikk og spenner

☐ Negleklipper og neglefil

☐ Neglelakk (bare én, ok)

☐ Barberhøvel + barberblader

Klær:

☐ Sokker (for 2 uker)

☐ 1 par pusesokker <3

☐ Undertøy (for 2 uker)

☐ 1 bikini

☐ Pysj

☐ 1 treningsshorts

☐ 2xu-tights

☐ 1 treningsbukse

☐ 3 treningst-skjorter

☐ 2 singletter

☐ 5 t-skjorter

☐ 1 skjorte

☐ 1 bluse

☐ 3 bomullsgensere

☐ 2 kjoler (en penkjole og en sommerkjole)

☐ 3 shortser

☐ 1 skjørt

☐ 3 bukser

☐ 1 kosebukse

☐ 2 cardigans

☐ 1 blazer

☐ 1 hettegenser

☐ 1 vindjakke

☐ 1 høst/vårjakke

☐ 1 skjerf

☐ 1 belte

Sko:

☐ 1 par joggesko

☐ 1 par høye hæler

☐ 2 par converse

☐ 1 par vintersko

Annet:

☐ Flybilletter fra NY til vertsfamilie (ha dette i kofferten over til USA så du slipper å rote det bort før du kommer dit, også tar du det fram når du skal til vertsfamilien.)

☐ Mobillader

☐ Kameralader

☐ Maclader

☐ Adapter

☐ Minnepenn

☐ Skolebøker (norsk, historie, kjemi, matematikk S1)

☐ Notatbok/blokk + blyant/penn

☐ Kodebrikke til bankkortet (for å logge på nettbank)

☐ Bilder og minner hjemmefra

☐ Gaver/kort fra venner og familie

☐ 2 vesker (1 liten og 1 stor)

☐ 1 skolesekk/bag (Denne dropper jeg, mest sannsynlig. Kommer til å kjøpe det i USA.)

☐ Øredobber

☐ Litt smykker og ringer

☐ Gnagsårplaster

☐ Smertestillende

☐ Antibac

☐ Solbriller

☐ Almanakk

☐ Læreplaner på engelsk + eksempel på årsplan i spansk

☐ Kalkulator

☐ Gave til vertsfamilien

Jeg har valgt å ta med en del ting som de sier at vi heller kan kjøpe i USA (shampoo, balsam, såpe, rettetang, munnskyll), fordi jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skal ta det med hvis jeg uansett har det hjemme og har plass i kofferten. Hvis man ikke har det hjemme så er det selvfølgelig mye billigere å kjøpe det når man kommer til vertslandet.

Lykke til med pakkingen! I certainly need it...

- Mari

Bak kulissene i søknadsprosessen

Som dere ser på nedtelleren er det ikke så alt for lenge til jeg drar. Jeg tenkte at jeg skulle snakke litt om hvordan søknadsprosessen har vært, og hvordan tiden før man drar er. Ikke hvordan søknadsprosessen er bygd opp, men hvordan det er, hvordan det føles. Jeg liker ikke å bli oppfattet som negativ, og det er av den enkle grunn at jeg ikke er negativ. Stort sett. Men jeg er ærlig, og derfor kan det virke som at jeg er negativ i dette innlegget. Uansett hva dere tenker når dere leser videre, så ha i bakhodet at jeg stort sett ser på glasset som halvfullt og at jeg i dette øyeblikk, og ellers, gleder meg helt sinnsykt mye til utvekslingsåret mitt!

Glede, frustrasjon, læring, stressing og mestring er noen sentrale stikkord for det siste året. Fra begynnelsen av 9. klasse, da jeg virkelig bestemte meg for å dra på utveksling, og fram til jeg begynte å søke for litt over ett år siden, var jeg relativt høyt oppe 24/7. Etterhvert som sirkuset har blitt sparket i gang, så har det blitt blandet ut med andre ting som ikke alltid er like greit. Ingenting som er uoverkommelig, vel å merke, men det er verdt å skrive om.

For det første er det ekstremt mye som skal ordnes, og akkurat når du tror at du har det meste unnagjort, så dukker det opp en gjøremålsliste på lengde med den sjette boka i Harry Potter-serien. I begynnelsen ser du de store tingene, som søknad til vertslandet og visumsøknad, men det er ting som du ved søknadsstart ikke engang tenker på at du må fikse. Jeg må for eksempel lære meg å betale regninger (dette innså jeg for en uke siden), å bruke nettbank, å vaske klær uten at alt ender opp med samme farge og å pakke fornuftig. Sistnevnte er spesielt krevende. Jeg har ikke funnet driv til å prøvepakke enda, og det er noe som sier meg at en gang i framtiden, om sånn røfflig 29 dager, vil jeg få svi for det. Å ha oversikt til enhver tid er krevende, det er slitsomt og du kommer til å grine. Jeg lover. Vi brukte to uker på å betale avgiften på visumsøknaden, og akkurat nå må jeg holde meg fast for å ikke skrive mer utdypende om det. Fortsatt rystet. Systemer svikter, du møter på problemer og det er hovedsaklig ditt eget ansvar å fikse opp i det. Det hørtes teatralsk ut, men det skjer og det er jo deg det går ut over hvis du ikke tar tak i det.

Jeg kan så vidt se toppen av kommoden min om dagen. Alt dette er utvekslingsrelatert! Gjøremålslista mi er det du ser på venstresiden i den almanakken som ligger åpen. Og ikke spør hvordan mailinnboksen min ser ut...

Midt oppi det hele, hvordan føler du deg? Jo, du gleder deg. På tross av alt stresset så gleder du deg, selvfølgelig. Men så kommer den delen som vi ikke snakker om, fordi det blir jo rett og slett for dumt å føle seg sånn. Du gruer deg, vel. Av tidligere nevnt grunn så har jeg ikke noe statistikk på dette, men jeg tror at de fleste har en større eller mindre periode der de gruer seg eller til og med ikke vil dra. Vil ikke dra hjemmefra, fra vennene, fra vanene eller bare fra senga. Åh, den myke senga. Hva er mer naturlig, egentlig? Vi drar jo vekk, langt vekk, helt alene, og vi har ikke møtt menneskene vi kommer til før vi er der. Du er langt utenfor komfortsonen din, og du er der alene. Jeg synes ikke det er så rart at man opplever en periode der man gruer seg eller ikke vil dra, og det har ingen verdens ting med at man er misfornøyd med plassering, vertsfamilie, skole eller noe annet, det bare er sånn. Kanskje til og med uten å vite hvorfor. Det trenger ikke å være akkurat senga. Det er viktig å understreke at dette burde være/vanligvis er en fase, det går mest sannsynlig over. For noen lenge før de drar, for andre når de setter seg på flyet.

Nå trakk jeg dere ned i et dypt og mørkt hull, altså. Jeg vil bare være ærlig om begge sider. Ikke fordi kommende utvekslingsstudenter ikke klarer seg uten å vite om det, men fordi det bare er greit å vite. Du kommer til å ha det tøft til og med før du drar. Jeg blir trist bare av å tenke på at jeg sier ha det til familie og venner. Det er så få utvekslingsbloggere som skriver om de tingene som gjerne er tabubelagt, som å ikke ha lyst til å dra, for eksempel. Men som sagt, jeg gleder meg enormt mye nå om dagen, og det er helt sykt å tenke på at det bare er 29 dager til jeg drar!

- Mari

Ambassaden

Jeg tenkte at jeg skulle skrive et innlegg om visumintervjuet på den amerikanske ambassaden i Oslo. Det var veldig mye usikkerhet rundt dette besøket, både på Facebookgruppene vi har og da vi var der, så jeg tenker at dette kan være til mye hjelp for årets og andre års utvekslingsstudenter. Da vi satt inne på ambassaden hørte man konstant beskjedne spørsmål til sidemannen, det var faktisk så mye nervøsitet at jeg svettet av atmosfæren. Derfor skriver jeg dette veldig grundig og hjelper dere med å få dette inn med teskje. Folk synes og sier at det er skummelt på grunn av det strenge systemet og at de "strenge" vaktene virker skremmende, og det tenkte jeg at jeg skulle innlede med å avkrefte. De er en autoritet som ikke er ute etter å ta deg på noen måte, men som er ute etter å opprettholde en høy sikkerhet, både inne på ambassaden og i USA. De er også veldig flinke til å informere om hva du skal gi fra deg og hva du skal gjøre. Det er ingen grunn til å være nervøs!

Fra vi stilte oss i den første køen til vi kom ut gikk det nesten to timer. Det varierer hvor lang tid det tar etter når på dagen du har time, og hvor mange amerikanske statsborgere som kommer for sin time. De står i en egen kø og kommer inn før visumsøkere fra Norge.

Den første køen startet ute, der vi én og én ble tatt inn i et rom. Der må man legge fra seg mobilen, dokumentene og passet i en boks som blir sendt igjennom en scanner og man må gå igjennom en portal. Akkurat som en sikkerhetskontroll på flyplasser. Dokumentene og passet er det eneste man får ta med seg inn på ambassaden, mens mobilen kan man legge i en boks og få et nummer slik at man kan hente den etterpå. Alt annet må du sørge for at noen andre kan passe på for deg, eller du må å få låst det inn et annet sted enn på ambassaden.

Jeg anbefaler å samle alle dokumenter, visumbildet og passet i en plastmappe. Det gjør det enkelt å finne det du trenger.

Neste stopp er å gå inn på ambassaden, inn i et rom som er ganske lite. Jeg trodde det skulle være på størrelse med noe som gir ekko, men det er akkurat en sånn størrelse at de andre utvekslingsstudentene hører deg snakke engelsk (for de som bekymrer seg for det). På dette punktet innså jeg hvorfor det er så sinnsykt med kø ute (vi stod i litt over én time), det er nemlig et veldig begrenset antall sitteplasser inne i dette rommet, og de kan ikke slippe folk inn før noen går ut. Det er tre skranker man skal til der.

I den første skranken blir du fortalt hva du skal gi fra deg, som i mitt tilfelle var passet, visumbildet (det fine med håret brettet bak ørene, vet du), DS160 confirmation page (bekreftelsen på gjennomført visumsøknad) og DS2019 (et dokument jeg egentlig ikke helt skjønner hva er, men som tydeligvis er sykt viktig. Du må aldri miste det og du må ha det med både på ambassaden og til USA. Jeg skjønner fortsatt ikke hva det er). Deretter får du en kølapp med et nummer på, du går og setter deg på en av stolene og venter på å bli ropt opp til skranke nummer 2. Det er med andre ord lurt å kunne tallene fra i hvert fall 0-200 på engelsk. Du må også regne med at menneskene i lukene tar det heeelt med ro, gjerne henter en kaffekopp, snakker litt sammen og drar noen vitser til hverandre før de roper deg opp.

I skranke nummer 2 er det finger print scan. De som har vært i USA fra før er kjent med dette, og det som skjer er at du blir bedt om å legge de fire fingrene på venstre hånd på en liten, lysende grønn boks. Så det samme på høyre hånd og til slutt begge tomlene på likt. Du kan se for deg hvor lett det er for en på 1.62 når disken rekker deg til under armene og boksen er klint helt inntil veggen og vinklet oppover. Men ikke tenk på det, nesten alle måtte stå på tå uansett.

Deretter går du og setter deg igjen. På dette tidspunktet er det mest sannsynlig noen som har tatt plassen din, så ikke bli forskrekket når du snur deg og ser noen andre på DIN plass. Her er det bare å holde hodet kaldt og finne seg et annet sete, som sikkert tilhører noen andre det óg. Til slutt blir du ropt opp til skranke nummer 3, der du får tilbake noen av dokumentene. Jeg fikk tilbake DS2019 med stempel og underskrift og visumbildet (det ville jeg selvfølgelig ha tilbake, for det var jo så fint). Jeg fikk også noen ekstra ark med informasjon på. Det er i hovedsak på post 3 du blir stilt spørsmål (på engelsk, obviously). Det varierer hvor mye man blir spurt om, avhengig av hvor pratsom amerikaneren på andre siden av glasset er. Jeg hørte noen som holdt en samtale på denne posten (jeg bare: "Ikke send meg til damen, ikke send meg til damen, ikke send meg til damen...", mens jeg ble ropt opp av en mann og slapp unna med tre ja/nei-spørsmål. Det var om jeg hadde fått støtte fra Lånekassen, om jeg har vært i noe trøbbel med politiet, og et tilleggspørsmål til det siste; ingen bøter eller forseelser?

Etter post 3 er det viktig at du drar. Siden det er flere enn tre skranker, så var det mange som ikke skjønte at de var ferdige etter post 3, så de satte seg pent ned igjen, tok opp sitteplasser så køen ute gikk enda saktere og ventet på ingenting. Du går ut igjen, henter mobilen din med lappen du tok godt vare på fra istad og...

...FERDIG!

Jeg blir overrasket om det er flere spørsmål etter denne gjennomgangen, men jeg har tatt feil før. Hvis du har spørsmål så svarer jeg med glede på dem!

- Mari

Dato og klokkeslett

Nå er jeg faktisk så sykt stolt over meg selv. Ta en kikk til venstre og ned for dette innlegget.

That's right...

...Jeg fiksa DATO OG KLOKKESLETT. Nå kan dere alltid se hvilken dato det er og klokkeslettet i Kennewick! Denne funksjonen blir sikkert litt mer interessant når jeg faktisk befinner meg i Kennewick, men jeg har sittet med dette i 2 timer (jeg tuller ikke), og jeg har nesten kloret ut øynene og kloret opp tastaturet. Jeg hater sånne html-koder og dritt, og jeg bruker så lang tid på det de gangene jeg gjør det (ca. én gang i tusenårsskiftet). Men jeg fiksa det! Jeg kan til og med legge det inn her, i dette innlegget.

Watch and be amazed by this incredible technology, made and performed by an excellent and well-known blogger who definitely should be invited and nominated to the Blog Awards, to you I present: MARI!



Dette innlegget ble delvis skrevet for å informere om dette og delvis for å skryte av det. Ikke la dere skremme av mengden "sass" i dette innlegget. Nå skal jeg sove. God natt.