30. aug. 2014

Jeg er ikke dø, bare veldig, veldig travel

Hei!

Første uke av amerikansk high school er overstått. Wow! Jeg kan ikke tro at jeg overlevde. Det har vært morsomt, vanskelig, frustrerende, litt ensomt og ekstremt travelt. Det er fantastisk og endelig oppleve dette, men det er utrolig tøft å få til alt man vil. Jeg oppsummerer (ouch, jeg måtte søke opp det ordet i en ordbok) uka på en så underholdene og morsom måte som jeg bare kan!

På mandag dro jeg og vfar til skolen for å få timeplanen min + hilse på rådgiveren. Det viste seg å være en helt brilliant idé (eller ikke) av to grunner. For det første ble det lock down mens vi var der, så vi ble sittende innestengt i et mørkt klasserom med to lærere. Det er kanskje en del som vet hva lock down er fra filmer og sånt, men for de som ikke vet det så betyr det at skolen blir stengt, alle må inn i et klasserom, låse døra og skru av lyset, alt fordi det skjer noe på utsiden som er en trussel mot skolens sikkerhet. Det koselige var jo når jeg informerte vennene mine om at det var første dag på skolen og at det var lock down, og det de skrev var: "Lykke til!!!!<3<3<3<3<3" Ja, lykke til med å overleve, TAKK FOR DEN POSITIVE ENERGIEN, SETTER PRIS PÅ DET ASS! For det andre så har jeg vært innom rådgiveren tre ganger på fem dager på grunn av timeplanen min, så det var vel bare greit å bli kjent med han fra starten. Tror han begynner å bli lei av meg nå, haha.

For å bygge ut litt mer om grunn nummer to: det er vanskelig å finne de rette fagene. Jeg synes det er vanskelig å vurdere hvilke klasser som passer meg best. Med det så mener jeg om jeg skal ta Honorsklasser eller vanlige klasser. Honors (honor = ære) betyr at klassen er noe vanskeligere og dekker over et større pensum. Jeg har spesielt slitt med å finne riktig spanskklasse, siden jeg har hatt spansk i ett år, og 2. år her var alt for lett mens 3. år var alt for vanskelig. Det gikk opp for meg hvor lavt nivå det var i 2. års-klassen da læreren sa: "Well, now you've only talked about yourselves, only yo, yo, yo, yo, yo, now we need to start talking about you, tú, tú, tú." Mens i 3. år så snakker læreren nesten bare spansk og ja, det er bare for vanskelig. Uansett, her er min (forhåpentligvis) siste timeplan:


Jeg har bare 6 timer om dagen. Denne planen viser begge semester. Når det kommer til det sosiale, så er jeg fortsatt ganske alene. Med det så mener jeg at jeg har folk å snakke med, men ingen ordentlige venner. Sånn er det, men heldigvis skal jeg på tryouts for danselaget på mandag. Da skal jeg tvinge noen til å være venn med meg. Haha!

Noe annet som har vært spesielt vanskelig er å åpne skapet mitt på skolen. Jeg tuller ikke, det var så vanskelig at jeg måtte gå inn i nærmeste klasserom og plage lærere som hadde nok med arbeidet sitt for å spørre om hjelp. Vfar prøvde å få det på film tusen ganger. Se screenshots under. Legg merke til hvor sykt overrasket jeg blir når jeg får det til.


"Oh my gosh, I DID IT!!!!"
Happyface!


300 soldager i året, folkens, just sayin'
Jeg liker den skolen her.

Som sagt, på mandag snakket jeg med rådgiveren, men jeg gikk også rundt på campus med vfar for å finne alle klasserommene mine. Det er en veldig god idé, fordi vi har bare 5 minutter mellom hver klasse til å finne det neste klasserommet, og hvis de ligger på hver sin side av skolen og man ikke vet hvor det er, så har man et problem. Jeg introduserte meg også til alle lærerne mine, sånn at de vet at jeg er en utvekslingsstudent og forhåpentligvis tar litt hensyn til det. Jeg har ikke fått noe spesialbehandling enda, haha. "Mari, will you read the paragraph about Benjamin Franklin out loud to the rest of the class?" "Of course, Mrs. Kahn." (I would love to expose my accent to the rest of the class.)

I kveld så har jeg og vfar sett bandet "The Shades" i nabobyen Richland. Det var kjempekoselig, og solnedgangen var fantastisk. Så nå sitter jeg godt plantet i sofaen og ser på Mythbusters med vertsen. I morgen skal vi flyte på elva (det høres så dumt ut på norsk), og deretter dra til en annen by for å dra på "The Fair" (=et slags tivoli med karuseller, konserter, MAT og annen moro). Det blir bra!


Jeg har det kjempebra her, og vertsfamilien er så greie mot meg. Jeg kunne virkelig ikke fått en bedre vertsfamilie! Vi finner på så mye gøy, og ja, det er bare så bra her. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til ting faller litt mer på plass med klasser, aktiviteter og venner.

En av kattene våre, Moose.

Blogger så fort jeg får tid igjen! Hvis dere har noen spørsmål så er det bare å spørre, så svarer jeg enten i kommentarfeltet eller i et eget innlegg :-)

- Mari

25. aug. 2014

NYC, Six Flags og ankomst hos vertsen

Hei!

Siden jeg nå er litt på etterskudd med bloggingen, så kommer det innlegget her til å handle om både siste del av Soft Landing Campen i NY og den første tiden min her hos vertsfamilien.

Som tidligere nevnt fikk vi en dag i NYC på Manhattan der vi kunne gjøre det vi ville. Vi startet dagen med å dra til «Top of The Rock», som er på toppen av bygningen "Rockefeller Plaza". Her er det virkelig fantastisk utsikt. Vi kunne se flere av de andre bydelene i New York, og jeg blir ikke overrasket om vi så flere delstater. 

Utsikt fra "Top of The Rock"
Videre dro vi på shopping. Dette kjøpte jeg:

- Mat

Jeg aner ikke hva som gikk av meg, men jeg var virkelig ikke i shoppinghumør. Jeg har jo tross alt nektet meg selv å shoppe det siste halve året, så det tar sikkert litt tid å bygge opp hva enn det er jeg har revet ned. Så da kan vi vel bare bevege oss videre til Six Flags.

Six Flags er en stor fornøyelsespark som har noen av de villeste berg-og-dalbanene som du kan tenke deg. De tre jentene jeg gikk med insisterte på å starte med verdens høyeste berg-og-dalbane (!!!!), og da insisterte jeg på å holde veskene. Party pooper? Yes, indeed. De neste minuttene artet seg på en interessant måte, fordi jeg gikk fra å si «DERE KOMMER TIL Å DØ» til «JEG KOMMER TIL Å DØ». Det er ikke helt meg å gi etter for gruppepress. Men dette er noe av det sykeste jeg har opplevd. Den gikk i rundt 200 km/t og RETT OPP, RETT NED. Bare se på den:


Jeg følte ikke engang min egen eksistens på vei ned, så sykt var det. Så, så, nok skryting for i dag, Mari. Flere bilder fra Six Flags:




Denne var syyykt god!
Orinta, Stine, Benedikte og meg.

På kvelden kunne vi igjen bestille én av tre middager på hotellet. Jeg gikk for Turkey Club Sandwich og så for meg noe som dette:


Men det jeg fikk var dette:


Og hvis ikke det beskriver USA, så vet ikke jeg! Den fylte hele esken og det var masse kalkun, bacon, salat, tomat, løk og bare NAM.

Så nå har jeg kommet meg til vertsfamilien! Det er jo noen timer siden, men jeg har hatt fullt opp fra start. Jeg trives så utrolig godt med dem, det er helt sykt hvor heldig jeg har vært. Vi har det kjempefint og de er så morsomme, jeg har grått av latter flere ganger på bare det ene døgnet jeg har vært her, de forteller så morsomme historier og vitser, haha! Vfar sier også norske fraser til meg i ny og ne, som "Jeg er så glad for å møte deg!" og "Hvor er du?"

Da jeg kom i går dro vi på en italiensk restaurant. Jeg ble anbefalt "Huckleberry Lemonade" av vfar, og det angrer jeg ikke et sekund på at jeg prøvde! 


I dag startet vi dagen med å handle noen nødvendige ting og skaffe meg et mobilabonnement med ubegrenset tekst og tale + 4G. Noe annet vi gjorde i dag var "river floating", noe som var utrolig gøy! Det ligger i ordet, men vi fløt en rolig tur nedover Yakima River med tuberinger. Det var med masse folk, for det meste voksne, og turen tok litt mer enn 3 timer. Været var fantastisk, vannet var fantastisk og jeg ble ikke solbrent selv om jeg ikke har solt meg skikkelig på flere uker, så det er jo bare helt fantastisk! Det kan jeg takke vfar for, fordi da jeg fortalte at jeg hadde tatt med solfaktor 15, sa han "Really?" og kastet inn en flaske med solfaktor 60. Noe som kanskje ikke er så fantastisk er at jeg er stekbrun på framsiden og neonhvit på baksiden. Jeg jevner ut det senere. Det som derimot forstyrret idyllen var når vi nærmet oss trærne i elvebredden og de begynte å rope: "SPIDER TREE". Ja, de gjorde det, og det betyr i bunn og grunn at det henger drøssevis av edderkopper der. Så da kan du tenkte deg hvor kult det var da jeg innså at "vi kommer til å treffe det treet der, og jeg flyter først". Og hva skjedde? Vi fløt inn i et lavthengende og relativt hardt tre og jeg tok støyten. Jeg hadde kvist og grass langt oppi både hår og bikinitruse når jeg kom hjem. For mye detaljer? Naah.

Det var varmt!


Boksen vi hadde mobilene våre var ikke helt tett likevel siden jeg stappet shortsen min oppi, og da ble mobilene våre våte... Her prøver jeg å fikse kameraet som hadde klikket helt, men den ble heldigvis bra igjen!

La familia!
Noe annet jeg gjerne vil slenge på i dette innlegget er hvor stort ordforrådet mitt ble mens jeg var i NY. Orddforrådet mitt på norsk, vel å merke. For en som ikke vanligvis henger med folk fra andre steder i Norge, så følte jeg nesten det var en språkreise med norske dialekter. Jeg har hengt med folk fra Stavanger, Bømlo, Tønsberg, Trondheim, Oslo, Mo i Rana, Kongsvinger, Fredrikstad og flere. Det ble til og med til at vi snakket hverandres dialekter for å gjøre det enklere å forstå. Også fordi det er gøy, da. For å si det på godt Stavangersk (les med skarring på r’en): Eg har det dridløye! Det e så skamkjekt her. Me snakkst igjen om ikkje så lenge.

- Mari

21. aug. 2014

NYC: ankomst og sightseeing

Lokal tid: 08:46

Dette innlegget skulle egentlig postes for noen timer siden, så tidsanvisningene er ikke helt korrekte. Grunnen til at jeg ikke har blogget er at det skjer så mye her hele tiden, pluss at nettet er kjempetregt på hotellet! Dere hører nok mer fra meg når jeg kommer til vertsfamilien og får ordentlig internett.

Hei!

Etter en lang og slitsom flytur ankom vi New Jersey (rett utenfor NY) klokka 13 lokal tid i går. Noen timer tidligere steg panikken da jeg fant ut at jeg hadde blitt forlatt av gruppa (noe som senere viste seg å være noe de fleste hadde opplevd) ved innsjekk på Gardermoen og måtte klare meg selv fram til gaten. Stresset? En smule. Men jeg fant fram og kom i snakk med andre utvekslingsstudenter fra Explorius. Det er utrolig hvor fort man blir kjent med folk når man er pokkers alene, virkelig helt utrolig. Jeg har fått veldig gode venner her nå, og vi har kjent hverandre i ett og et halvt døgn.

Det er kanskje ikke alle som har fått det med seg, men når man reiser med Explorius så er man først på Soft Landing Camp i NYC i fem dager før man drar videre til vertsfamilien. Det går ut på at vi blir kjent med den amerikanske kulturen, er på informasjonsmøter, blir kvitt jetlagen og gjør masse gøy! Da vi kom fram ble vi hentet av en buss som kjørte oss til hotellet, der vi fikk utdelt rom og på kvelden fikk vi velge én av tre (lette) middager. Jeg synes at det var for lite, i og med at vi ankom hotellet 14:30 og ikke la oss før ca 7 timer senere. Det er heller ikke mulig å kjøpe noe ordentlig mat på eller i nærheten av hotellet, bare godteri og drikke. Så jeg anbefaler utvekslingsstudenter å ta med mat som dere kan ha etter dere har ankommet, for det er ikke alltid de legger inn stopp der du kan kjøpe mat.

Videre til dagens sightseeing! I dag våknet jeg klokka 5, lett, og jeg har jetlag som bare pokker. Jeg fikk ikke sove etter fem, selv om jeg var veldig sliten etter reisen. Jeg sa så kjekt til romkameratene mine: "Neida, vi kommer til å sove helt til vi må stå opp i morgen!" Så prøvde jeg å diskret gå på do halv seks, og måtte legge meg flat da jeg så at hu på andre sida av rommet surfet på mobilen, akkurat som jeg hadde gjort i en halv time. Vi spiste frokost og dro med buss inn til Manhattan for en hel dag med sightseeing. Selv om jeg er ganske sliten så er det kjempegøy her, så jeg tenker egentlig ikke så mye på det. Vi hadde en veldig bra guide som la til syke lydeffekter der det passet. Se for dere at vi sitter på bussen og at den runder rundt hjørnet der en stor attraksjon kommer til synet, og han skriker introen som Universalfilmer har (den med planeten som snurrer) inn i mikrofonen. Haha, han var kjempekul! Vi var der hele 9 timer, men som sagt, det var kjempegøy og jeg tenkte ikke så mye på hvor sliten jeg var. Dette var min tredje gang i NYC, men denne byen er virkelig like fantastisk hver gang.





"Wow, en brannhydrant!" Alt blir liksom mer spesielt når det er New York. Så her har dere en amerikansk brannhydrant. Watch and be amazed.


Bygningen der John Lennon ble skutt.

Orinta, Benedikte og meg. Jeg skal ikke spoile noe for de som ikke har sett hele Gossip Girl, men dette stedet ble brukt i den serien. Ikke at jeg visste det, det ble jeg fortalt.
Gruppebilde! Og dette er egentlig en statue av "Alice in Wonderland".

Times Square. 

Lunsj på Grand Central Terminal. Jeg betalte 12 dollar (12 dollar x 6,2 = norske kroner, do the math yourselves) for denne salaten, en stor boks med dressing, et rundstykke (og smør), en pickle (= sylteagurk) og en flaske med vann. Jeg trodde egentlig at jeg bare kjøpte salaten, men alt det andre fulgte med og var nesten gratis.
Benedikte, Stine, meg og Orinta foran Brooklyn Bridge.


Bussen vår går om 15 minutter, så nå må jeg nesten få pusset tennene og gjort meg klar. I dag skal vi være en hel dag på Manhattan der vi kan gjøre det vi vil. Så vi blir sluppet løs i NYC! Planen vår er å besøke noen turistattraksjoner og å shoppe, så tror det blir veldig bra. Håper alt står bra til hjemme, jeg har det i hvert fall supert!

- Mari

18. aug. 2014

Avreise, pakkekrig og gode klemmer

Det er så rart å sitte her og vite at jeg drar i morgen. Jeg startet en (omtrentlig) nedtelling på mobilen min for litt over to år siden, og i morgen så skjer det som jeg har ventet på så lenge. Det er helt utrolig! Jeg har en veldig rar følelse som er vanskelig å beskrive. Jeg står i overgangen mellom å dra fra de hjemme og alt kjent og kjært, og å komme til et nytt sted med ny kultur, nye mennesker og nye impulser. Og et sted midt i mellom, så tilhører man på en måte ingen av stedene. Men det er jo noe av det som er gøy, å skape noe helt nytt som du ikke hadde fra før av. En av mine beste kompiser sa så fint: "Jeg skjønner ikke hvordan du tør, jeg blir nervøs bare jeg må dra alene for å besøke familie!" Da ble ting satt i perspektiv.

Kofferten er pakket (og nesten full, oops), alt av papirer er skrevet ut, alt er klart. Så nå venter jeg bare. Kofferten endte på rundt 20 kg... Men til mitt forsvar så har jeg med fire skolebøker, noe som utgjør 3,6 kg! Pluss masse andre greier som jeg kommer til å bruke opp. For eksempel 1,2 kg sjokolade (hva er det jeg gjør) og 1 kg brunost, for ikke å snakke om Dr. Martens-skoa mine, de veier sikkert 15 kg! Ok, litt mindre, da, men nå er jeg unnskyldt. Og papirer, masse papirer. Måtte bare slenge på det i farta. I tillegg så sa mamma at hun vil komme over med en nesten tom koffert på slutten av året, og det gjorde det ikke akkurat lettere å pakke smart. Men fra spøk til alvor, det er utrolig vanskelig å pakke lett når man skal på utveksling. Jeg har ikke med mer enn 5 t-skjorter, og såpass må man jo ha! Mamma ville til og med at jeg skulle ta med mer klær, men alvorlig talt, kofferten er nesten full. Så til dere som vurderer å bruke pakkelista mi: dere må stryke halvparten. Liksom, høye hæler og neglelakk, hva søren tenkte jeg på?

Jeg har egentlig ikke så mye mer å si, følte bare for å stikke innom en tur før jeg drar. Også lovte jeg jo å oppdatere dere på den store pakkekrigen. Hvis dere ikke følger meg på instagram allerede, gjør gjerne det (@aarmarii).

Hvor mye gleder Mari seg? Hvor mye gleder Mari seg?


Så mye gleder Mari seg! Jeg føler for å understreke, påpeke, utheve og skrike at dette er et arrangert outfit. Men ja, jeg eier faktisk alt det der.

Til slutt vil jeg veldig gjerne takke alle som har gitt gode klemmer, gode ønsker og gode ord for det kommende året, det varmer!

Neste gang dere hører fra meg så er det fra andre siden av dammen!

1. aug. 2014

Dette er måneden!

Jeg drar den måneden her! Denne måneden! Og jeg gleder meg som en unge. Eller jeg er en unge. Eller mamma sier at jeg er voksen, sånn egentlig. Og jeg tror hun mener det. Men jeg er jo en unge. Innimellom i hvert fall. Poenget var egentlig at jeg gleder meg!

Jeg tilbringer tid med venner så og si hele tiden nå, så jeg dedikerer pakkingen og papirarbeidet til nattetimene. Den verste prioriteringen er i gang, for i natt tvang jeg meg selv til å innse at det holder kanskje med to shortser og én cardigan. Det svei. Men jeg overlevde. Jeg må stramme inn smertende mye på pakkelista mi. Jeg leste om noen som hadde klart å holde seg på 15 kg, og overraskende nok så vekket det et konkurranseinstinkt som jeg ikke visste at jeg hadde. Jeg oppdaterer dere på den kampen der.

Dette innlegget blir egentlig litt hummer og kanari, for jeg fant nemlig ut at jeg skulle skrive opp bekymringene mine (og det jeg er takknemlig for, bare sånn at dere ikke oppfatter meg som en sippeunge).

Bekymringer:
- Jeg sliter med å uttale "exchange student". "Hi, my name is Mari, I'm an exshe... excheindsj schtudent."
- Jeg er forferdelig dårlig på å huske navn. Dette har faktisk passert bekymring, dette er et problem. "Hey Mari!" "Hey ...was it Marissa? Oh, gosh, sorry Kelsey!" *mister potensiell venn*
- Jeg har ikke funnet en kompis på 8 timers flyet til NYC. Eller kanskje jeg har det, men det er en avtale som ligger på et så lavt nivå at hun helt sikkert glemmer det.
- Jeg har et fjell av ting jeg må gjøre og huske og ta med, og jeg kommer helt sikkert til å glemme noe. Men det "noe" skal ikke være pass eller ds2019, for da graver jeg meg ned. Note to self: glem hårspenner, da overlever du.
- Jeg har fått beinhinnebetennelse, og det passer jo bare helt enormt bra akkurat nå. Dette resulterte i at jeg måtte legge om skolesportsplanene mine kraftig (eller, jeg synes det var kraftig i hvert fall), noe som jeg vil skrive mer om senere.

Jeg er takknemlig for:
- Vertsfamilien min
- Min første og hittil eneste amerikanske venn, Kelly
- At mamma har betalt hele utvekslingsåret
- At jeg snart er ferdig med alt av papirarbeid
- At det meste jobber i min favør
- At jeg snart skal dra
- At jeg har verden ved mine føtter
- At det er tusen personer som ønsker og jobber for at jeg skal få et bra år
- At jeg har en følelse av at sommerferien aldri kommer til å ta slutt fordi jeg skal på eventyr

Jeg avslutter innlegget med å strø tryllestøv på meg selv, pakkelista mi og skolesportsplanene mine.