Performance, school spirit and friendzz

Noe som er ganske fantastisk er at jeg har passert én måned i USA og har fortsatt ikke fått kultursjokk eller "den store nedturen". Det sies at etter én måned er det slutt på "the honeymoon phase", noe som ironisk nok sier vel så mye om ekteskap som om utveksling.

Forrige helg var nok en god helg. På lørdag dro jeg og vmor til kjøpesenteret for å kjøpe en kjole jeg kan bruke på homecoming (som er i kveld!!!!), der vi etterhvert ble møtt av Kelly og Danae som skrek: "Oh my gosh, Mari, that's your dress!" da jeg kom ut av prøverommet. Da ble det lett å bestemme seg! Senere på kvelden dro jeg og vfamilien til byen Walla Walla for å dra på drive-in movie. Vi stoppet innom et lokalt fastfoodsted og kjøpte hamburgere, pommes frites og det som til nå er den beste milkshaken jeg har smakt. Da filmen begynte skrudde vi på radioen i bilen og fikk høykvalitetslyd mens vi så på den enorme skjermen som var i enden av plassen. Dette var en helt fantastisk opplevelse!

Jeg prøvde ganske mange kjoler, men ingen av disse er vinneren! Dere får vente med å se den til etter homecoming.

The Expendables 3. Actionfan? Nei, men dette var bare helt utrolig!

Det blir ikke så mye tid til trening utenom dansinga, men jeg vil gjerne benytte denne muligheten til å dokumentere min andre joggetur på fem uker. Takk for oppmerksomheten!

I Kennewick er det veldig lav luftfuktighet (duuh, ørken). Det gjør at klærne tørker ekstremt fort, men det gjør øyeeplene også. Den siste uka har linsene mine vært så tørre at jeg har sett tåkete den siste halvdelen av skoledagen, og de har vært så røde at folk bare:

"Duuude, your eyes are like flaming red, you look so tired! Are you?"
Naah, it's just my eyeballs drying out, I'm fine.
"It makes your eyes pop, though, you know green and red are on opposite sides of the color spectrum."
Thanks, I'm sure I look amazing.
Så i går tok vi en tur på Target (jeg elsker den butikken over alt på jord, du kan få ALT der og det er superbillig) for å kjøpe noe mot det, noe mot tørre linser og masse andre greier. Det var et rørende øyeblikk å se øynene mine hvite igjen!

På mandag filmet hele skolen en "One Tribe"-video, der hele skolen deltar og viser ekte school spirit. Da måtte vi kle oss i skolens farger (gull/gul og rød) og være kjempegira. Har du et stygt outfit? Ok, ingen bryr seg. Du viser school spirit! Senere i uka var det også en greie at seniors skulle kle seg i rødt, så siden jeg ikke eier en rød tråd så fikk jeg låne noe av Becca fra danselaget.


Jeg fikk mine 0,2 seconds of fame på 7:11, så spol dit. Det er jo trossalt meg dere vil se!

BEADS

Pusesokker i 25 varmegrader? Tjaa, kanskje ikke å anbefale. That spirit tho!

Antrekket jeg lånte av Becca

Jeg var i besittelse av en ekte amerikansk fotballdrakt i 2 døgn, og føler meg av den grunn over gjennomsnittet kul. Det var for opptreden danselaget hadde på homecomingfotballkampen i går. Det var så gøy! Kommer til å legge ut en video av det når jeg får tak i en.

Så over til noen tilfeldige bilder fra denne uka! Først og fremst, som en realtivt fersk Pretty Little Liars-fan kunne jeg ikke la være å tenke på hvor mye doene på skolen ligner på de i PLL. Så mens jeg sitter der kikker jeg opp og ser dette:

-A

Få meg ut, NÅ

Danae tok meg med på Dutch Bros <3

Haha, jeg tok dette bildet i full fart, og det synes. Litt flaut å ta bilde av skolepulten!

Alison, Christina, Jessica og meg fikset neglene våre på torsdag!

Senere på torsdag dro jeg, Kelly og vennene hennes til huset til Joe. Og forresten, han har en slange som kjæledyr. Wait, WHAT?!

Dette var en ekstremt spesiell følelse.

Meg, Joe og Kelly!

I dag er det homecoming som står for tur! Jeg skal snart dra til Kelly for å fikse tånegler (åpne sko, gaaah), hår og sminke oss. Senere skal vi dra som en gruppe på en italiensk restaurant og ta bilder hos Jayvee og ved "the lighthouse" ved elva. Tror dette blir en veldig bra dag, jeg gleder meg masse!

- Mari

4 ukersmerket

Hei!

I dag er det akkurat fire uker siden jeg satte min fot i USA. Det skremmer meg, fordi det føles alvorlig talt ut som at jeg kom i går, og jeg vil ikke hjem om ni dager. Noen ganger når jeg går til bussen, sitter i klasserommet eller er på dansetrening, så går det plutselig opp for meg at jeg er her, at det skjer akkurat nå. Noen ganger føles det som om jeg drømmer. Andre ganger føles det ut som at jeg lever i en film eller en tv-serie. Grunnen til at jeg overlever er en blanding av gode valg, sammentreff og flaks. Jeg prøver alltid å gjøre det jeg tror vil gi best utfall, og hvis jeg tilfeldigvis ser noen fra danselaget og jeg ikke har noen å spise lunsj med den dagen, så manner/damer jeg meg opp og spør om vi skal ha lunsj. Ok, nok tankesøl for i dag. Jeg ble dratt inn i et hull der, du skjønner, vi ser på actionfilm og noen døde akkurat, så de spiller mer dramatisk musikk enn noen av oss har godt av.

Denne uka har vært ganske vanskelig. Hahaha, ok, jeg innser nå at jeg blir dratt tilbake i det samme hullet. Jeg får alt for lite søvn, og tidligere denne uka la jeg meg ved midnatt to dager på rad fordi jeg måtte gjøre ferdig lekser. "Haha, lol, midnatt er ikke seint, da, jeg legger meg klokka 2 lizzom." Ja, men prøv å ha en stappfull timeplan hver dag, da får pipa en annen lyd. Denne uka har det vært en seier hvis jeg får lagt meg før klokka 23. Jeg begynner å få skikkelige venner nå og bekymrer meg ikke lenger om jeg må spise alene, men jeg synes det er vanskelig å komme inn i gjengen på danselaget. Sånn er det, og jeg må bare fortsette å jobbe med det. Vi begynte også på en ny dans som består av veldig mye som jeg ikke kan, så jeg føler meg som det brødet når jeg prøver å lære det. Spansken er på en annen side for lett, og jeg begynner å innse at jeg må faktisk studere det selv hvis jeg skal lære nye verbtider, for alt vi gjør er å gjøre forskjellige leker og spille spill, hver time. Læreren min underviser heller ikke et eneste verb i 2. person, flertall (dere) før fjerde år, FJERDE ÅR spansk, noe jeg lærte den andre uka av første klasse. For å lette litt på stemninga, så skal jeg slenge på en mindre ting som muligens kan karakteriseres som et "problem": vaskemaskinen. Vertsfamilien min har, som de fleste andre amerikanske familier, en vaskemaskin med luke på toppen og en stang i midten som knar klærne rundt. Problemet er at denne tingen knyter alle trusene jeg eier og har sammen til en kompakt ball, noe som er verre å knyte opp enn det er å løse Rubiks kube. Jeg synes det er viktig å understreke at jeg fortsatt har det fantastisk bra på tross av alt det over! Jeg skal ikke la en teit vaskemaskin som knyter trusene mine sammen ødelegge utvekslingsåret mitt! Dette er bare bagateller, og det mener jeg. Men jeg tror kanskje mange får et inntrykk av at alt er helt strålende perfekt her, fordi "hallo, det er jo det jeg ser på bildene." Til en viss grad, ja, men ikke helt. Jeg ville bare at dere skulle vite det!

Nå dere! Nå skal jeg fortelle dere noe koselig! Jeg ble faktisk bedt til homecoming (=et ball som skolen arrangerer på høsten)! Det var på den typiske amerikanske måten. Jayvee hadde laget et skilt formet som en gitar (siden begge spiller gitar) og jeg fikk sjokolade, tyggis og et plekter. Og nei, DET ER IKKE NOE PÅ GANG. Ro ned egga, jeez. Jeg ble lurt trill rundt og trodde bare jeg skulle spise lunsj med Kelly, og ble småforbannet da hun dro meg med rundt overalt og aldri lot meg sette meg ned å spise, haha. "I'm freakin' starving, Kelly, this surprise better be good!"

Mine mest observante lesere la kanskje merke til at den tredje blomsten tar seg fryktelig dårlig ut på dette bildet i forhold til det forrige, og det må jeg ta på min kappe. Jeg prøvde å få plass til dette greiene i skapet mitt, men den datt ut og hele gangen var full av kronblader, hahaha!

Vi hadde også prøve i U.S. History (påkrevd fag, gaaahh) og fikk høre: "You're allowed to bring one page of handwritten notes." Well, alrighty then!

Yeaaah

Fra da jeg var med vfar på jobb forrige helg. 

Haha, ok, jeg har ikke skrevet om dette før, men glassene våre er faktisk sykt store i diameter.

Jada, jeg skjønner at dere vil se et bilde av hele pulten med stolen festet til bordet, men dette var det beste jeg kunne få til fra første rad, midt i timen. Danae tok meg med til Dutch Bros i lunsjen og spanderte dette på meg. Det er noe te-greier jeg ikke husker navnet på. Dårlig blogger! Også er det vel kanskje meningen å ta bildet når den er full og ser litt mer innbydende ut.

Det var det for denne gang, folkens. Beklager for et rotete innlegg, men denne uka har vært rotete og det har ikke skjedd så mye som er verdt å skrive om. I kveld skal jeg se vfar og to andre spille og synge på "Cheese Louise", og i morgen skal jeg kjøpe kjole til homecoming og dra på en drive-in movie (=kino der filmen vises ute og du sitter i bilen) med vertsen. Amerikansk med stor A!

Nå er jeg sulten, ha det.

- Mari

Football games and bonfires

Hei igjen!

Da var det på tide med et nytt blogginnlegg. Som tidligere nevnt så var jeg på min første amerikanske fotballkamp forrige helg. For en opplevelse! Hvis man vil oppleve school spirit så er det virkelig stedet å dra. Folk kledde seg i skolens farger, malte seg i fjeset og skrek som bare det. Det var også tribuner der (neei, du tuller), men vi stod under hele kampen fordi alle var så gira. Jeg innså også at fotballkampene i større grad handler om å være med venner (som jeg begynner å få noen av) og snakke, enn og faktisk følge med på kampen. Åja, ble det touchdown?

Etter kampen dro vi på en/et (?) bonfire hos en av vennene til Kelly, noe som var kjempekoselig. Nok en unik, amerikansk opplevelse! Vi satt rundt bålet, sang og spilte gitar og jeg fikk spist min første s'more! Ja, det høres idyllisk ut, dere, men det var helt til noen fyrte av små håndraketter, kastet kinaputter på bålet og satte en gassboks av noe slag ved siden av. Jeg trodde faktisk at jeg skulle dø, og tok med meg gitaren og s'moren min langt vekk i buskene i andre enden av hagen.

Har jeg ikke tid til å blogge, så har jeg ikke tid til å fikse på neglelakken, sånn er det!

Themed up!

Jeg fikk mat.

Kelly er ett år yngre enn meg og har sertifikatet!

Vi dro innom Dutch Bros før kampen, et kaffested med kjempegod "kaffe" (sukker, knust is, karamell, melk og 0,00000043 ml kaffe)

Dette er bortetribunen altså, det var ikke så tomt!

Meg og Kelly.

Danae og meg.

S'more som består av kjeks, melkesjokolade og en myk, oppvarmet marshmallow. Dette er amerikansk!

Det var den beste dagen i USA så langt! Jeg har gjort utrolig mye gøy, men dette tok kaka. Dagen før var jeg og vertsfamilien på "Parade of Homes", som er en mulighet til å se noen av de flotteste hjemmene i byen. De var ekstremt store og luksuriøse, med små finesser som gjorde at prisen steg til det firedobbelte. For å oppsummere det kort, det motiverte meg til å ta fem mastergrader og søke jobb som leder i verdens største selskap, hva enn nå det er.

Noen som har 6 000 000 kroner som brenner i lomma?

Så det var forrige helg. I går så var det fotballkamp igjen, denne gangen i en by kalt Hermiston. Det er litt under en halvtime unna, men vi krysset likevel statsgrensen og var i Oregon. Vi suste i 110 km/t på motorveien med en 16 år gammel sjåfør som totalt sett har kjørt i 5 måneder (han var en ansvarlig sjåfør, mamma, slapp av). Det var en fin roadtrip! Senere så ble Kelly med meg hjem og vi hadde en sleepover.

- Oh my gosh, wow, are those fireflies?
- Naah, that's just bugs.
- Oh...

Mari experiencing America.

Nå sitter jeg og Kelly og ser på film og venter på vafler til frokost. Er man i USA så er man i USA! Men helt ærlig så tror jeg at jeg står over denne gangen og heller lager havregrøt, for jeg spiser alt for mye dritt. Og det er ikke fordi vertsfamilien ikke tilbyr sunn mat, for det gjør de, det er meg som stapper i meg for mye sukker. Da vmor fylte ut sportspapirene mine spurte hun hvor mye jeg veide, så da sa jeg det jeg veide rett før jeg dro, før jeg la til: "but probably not anymore..." Senere i dag skal jeg være med vfar på jobb (han jobber som lydingeniør på konserter), før jeg skal på nok en/et bonfire. Denne blandingen av norsk og engelsk funker ikke. Et bonfire, done.

Og en annen nyhet: jeg kom med på danselaget! Jeg ble så glad, for jeg ville virkelig være med på en aktivitet. I tillegg så får man mange nye venner. Det som er litt morsomt er at mens jeg var på tryouts (for å teste ferdigheter), så tenkte jeg: "Alt jeg gjør her i USA er å gjøre ting jeg ikke kan." Haha, og det er jo på en måte sant! Jeg vet jo ikke hvordan ting funker her eller hvordan de gjør ting, og ikke danser jeg til vanlig heller.

Det var oppdateringen for denne gang. Jeg tror jeg må holde meg til ett blogginnlegg i uka, siden jeg er så travel og ikke vil bruke for mye av tiden min her foran pc-skjermen. Også tror jeg på kvalitet framfor kvantitet. Det er mye gøyere for dere å lese et velskrevet blogginnlegg jeg har brukt 2 timer på, enn å lese 5 jeg har skrevet på 10 minutter.

Håper alt står bra til hjemme!

- Mari