20. apr. 2015

52 dager

11. juni, ja. Det er ikke lenge til. Den 11. juni planter jeg føttene mine på norsk jord for første gang på ca 300 dager. Det har jeg gledet meg til siden jeg dro, og det har ikke noe med hvordan jeg har det her, for jeg har det jo fantastisk. Jeg har bare alltid gledet meg til å komme hjem igjen. De vanskelige sidene ved å komme hjem er egentlig ikke noe man tenker så mye på store deler av utvekslingsåret, men så kom det en "pre-departure packet" i posten, noe som brakte med seg måneders verdt med tenking.

Jeg har brukt en del tid på å søke rundt på nettet, men det er dessverre vanskelig å få oversikt over hvordan forskjellige typer personer reagerer på å komme hjem fra et lengre opphold i utlandet. Jeg liker å være forberedt, men det er ikke så lett, og for meg danner det grunnlag for bekymring. Tro det eller ei; ikke alt kan besvares på internett heller.

Jeg er faktisk mer redd for å komme hjem enn jeg var for å dra. Jeg er redd for å henge etter på skolen. Jeg er redd for å ha blitt lat med skolearbeid og for å ha mistet motivasjon og ork, så det blir vanskelig å ta det igjen. Jeg er redd for om jeg har forandret meg på en sånn måte at jeg ikke føler jeg passer inn i samfunnet lenger, og om det kommer til å påvirke vennskapene jeg har. Kommer jeg i det hele tatt til å ha alle vennene jeg hadde da jeg dro? Kommer jeg til å få omvendt kultursjokk? Hvor ille kommer det i tilfelle til å bli? Lista er lang.

Jeg prøver å nyte den siste tiden min her, men det er vanskelig å ikke tenke på alt det over.

Jeg gleder meg masse til å se dere alle igjen og jeg er glad i dere <3



12. apr. 2015

Spring Break

Hei!

Nå kommer det, dere! I spring break dro jeg som sagt til Mexico, nærmere bestemt Punta de Mita. Vi hadde vår egen leilighet på stranda og hadde kun noen få minutters gåtur til sentrum av den lille byen.

Da vi ankom flyplassen satte vi oss i en taxi og ble med på et heidundrende eventyr. Jeg ble helt slått i bakken av hvor mye kultur jeg fikk sett i løpet av min første time i Mexico. Først og fremst var jo kjøringen helt vill, med et halvt sekund til bilen foran oss mens vi kjørte i 60 km/t, haha. Palmetrærne var malt hvite i bunn, noe som tydeligvis var for å drepe insekter, og vi så en flokk med geiter som bare gikk på en sti ved siden av veien. Det var flere pickups (dette blir oversatt til "åpen varebil" på norsk, haha) som var fulle av folk på lasteplanet, og vi kjørte forbi flere små, søte trillebår og boder som solgte kun noen få varer. Da vi kom litt vekk fra byen vi landet i så jeg et meksikansk familieselskap, og da innså jeg at alle stereotypene offisielt var bekreftet. For en kultureksplosjon!

I løpet av (den ekstremt korte) ferieuka kjørte vi vannscootere, surfet, spiste noe meksikansk mat (litt utvasket blir det jo alltids på et feriested), hadde en utflukt til en annen by og gikk rundt i nabolaget og fikk derfor skvist inn enda mer meksikansk kultur. Jeg tenker at jeg ikke trenger å si så mye mer, så her kommer noen bilder.

Jeg trengte kanskje ikke så mye plass, men...

Leiligheten.

Utsikten fra leiligheten. Her satt jeg mye!










Utflukten vår til byen Sayulita. Denne plassen var stappfull av turister, og vi innså hvor fint det var å være i en mindre befolket by.


Utsikten fra en av restaurantene vi spiste på.

Fisketacos, ris og bønner.


Jeg kjøpte en kjempehatt!





Vannscootere!


Det var ferie, ja!

Kelly kommer når som helst nå, så jeg må avslutte. Har ikke sett henne på evigheter!

- Mari

9. apr. 2015

Golfturnering og Portland

Heihei!

Wæow. Jeg har vært så travel at jeg ikke har hatt tid til å gjøre alt jeg har hatt lyst til. Jeg har ikke en gang hatt tid til å trene, noe som lenge fikk meg til å skrike "FÅ DEN BORT" hver gang jeg så en vekt. Nå har det gått over i en ny fase: vurderingsfasen. Skal jeg veie meg? Hmm... Jeg ender vanligvis opp med: not today.

Nå er akkurat det som så fint kalles "Spring Break" i USA overstått. Når dere får høre hva jeg har gjort i påskeferien kommer dere til å dø litt, men først til hva som skjedde uka og helga før det.

Først og fremst hadde jeg min første golfturnering! Det var utrolig gøy, spesielt siden det ikke gikk så altfor verst til nybegynner å være. Jeg satte ny personlig rekord; 50 poeng på ni hull (de fleste er sikkert litt grønne på poengsummene i golf, men). Greia med golf er at hvis det går bra, så er det dritfett, liksom, detta er livet, nå kjører vi på, JADDA! Hvis det går dårlig (som for eksempel etter spring break, tatt i betraktning at jeg ikke så mye som så en golfkølle på halvannen uke), så er det helt forferdelig. Verdens undergang. Nesten. Får bare lyst til å grine, haha.


Vfar var så grei og tråkket rundt ni hull med oss og tok masse bilder av meg. Det ser litt ut som ballen ruller på bakken, men den var på vei opp, LOVER!


Den samme helga dro jeg og Danae til Portland og bodde hos besteforeldrene hennes. De tok meg så godt i mot, og jeg traff også oldemoren hennes som har vært i Norge. Det er alltid lærerikt og spennende å diskutere kultur, politikk, og forskjeller og likheter mellom Norge og USA med eldre folk som vet hva de prater om. Besteforeldrene hennes er herlig liberale og ungsinnede, noe som er sjeldnere her i USA enn i Norge. De kjørte oss til kjøpesenteret, tok oss med i dyreparken, lagde en killer enchiladasmiddag og kjøpte is med helt syke smakskombinasjoner. Bildedryss om tre, to, en...


Dro en spøk...
...fikk igjen.

Vi dro til en kjempestor bokbutikk kalt Powell's og trasket rundt i en time med kaffe som var langt bedre og billigere enn Starbucks.

Oregon Zoo.



Denne isen er fra "Salt & Straw", og de har is med smaker som honning & lavendel, olivenolje, karamell & salt (oh my, denne var herlig), pære & blåmuggost (!!!) og banan, karamell, valnøtter &... vodka?! Har du noen gang spist en sterk is, liksom.

Vi forberedte oss til påskeferien og tok manikyr og pedikyr.

Før vi dro hjem på søndagen bestilte vi en syk pannekake på deling. Se så tjukk den var! Det er jo ikke pannekake engang, det er bare kake.

Jeg fant dette kunstverket på "Saturday Market", og falt for det med én gang. Det kule er at kunstneren har brukt formler som brukes i kardiologi til å regne på hjertehelse. Det er alt dette hjertet består av! Selv de minste detaljer er formler som brukes for den delen av hjertet. Hvis du har fulgt bloggen min det siste året, så vet du at jeg er skikkelig nerd og digger sånt som det, så jeg kjøpte kunstverket (i en litt mindre versjon) og lot dem sende det direkte til Norge.

Det var en kjempebra helg som jeg sent vil glemme. Hva jeg gjorde i påskeferien kommer i et annet innlegg, men jeg kan vel si så mye som at jeg dro til Mexico!

- Mari