16. mai 2015

American Prom

Hei!

Forrige helg var det duket for prom, noe som er et høydepunkt for de fleste utvekslingsstudenter. Jeg dro med Danae som var min "date", og det var 14 håpefulle og gira juniors og seniors i promgruppa vår. Realiteten var like utrolig som den var sann: vi begynte på hår og sminke klokka 14, på tross av at vi ikke skulle møtes for å ta bilder før klokka 17. Til vårt forsvar hadde vi en god pause i midten der. En liten pause, i hvert fall. Jeg synes faktisk det var gøyere å fikse seg og ta bilder enn det var å være på prom, haha. Likevel var dette en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Etter vi hadde tatt bilder i én time en liten stund dro vi på Country Gentleman og spiste middag. Etter det var det prom! Det som var kjempegøy var at de hadde en tradisjonell karusell der, noe som hevet totalinntrykket betraktelig. Etter prom er det en del vi kunne ha gjort, men jeg og Danae var helt slått ut, for ikke å glemme at linsene mine var så tørre at jeg hadde ca 2 mm mellom øyelokkene som jeg kunne se med. Vi stoppet på Walmart, kjøpte en frossenpizza, dro hjem, stekte pizzaen (dette burde være åpenbart) og spiste halve pizzaen hver.



Dette hadde vært PERFEKT hvis Danae kunne latt være å smelle igjen øyelokkene.







I morgen drar jeg og vertsfamilien til Seattle for å feire 17. mai. De har et 17. mai-tog der hvert år, så det skal bli spennende å se hvordan norskamerikanere feirer Norges grunnlovsdag! Jeg skal også møte Orinta (bloggen hennes her), en annen norsk utvekslingsstudent som jeg ikke har sett siden Soft Landing Camp i NYC for 9 måneder siden. Det skal bli så koselig! Jeg har ikke sett snurten av en nordmann på aldri så lenge.

- Mari

4. mai 2015

Catching Up

Hei!

Nå sitter jeg her litt forvirra. Det er liksom gjengangeren i det siste. Det er så vanskelig å begripe hvordan jeg skal dra fra alle og alt jeg er så glad i for å komme hjem til alle og alt jeg er så glad i. Å disponere tiden jeg har igjen er vanskelig. På én side har jeg lyst å gjøre så mye som mulig og tilbringe tid med alle her, og på en annen side har jeg bare lyst til å sitte her og ikke gjøre noe, og bare vente på å dra hjem.

Tusen takk for gode ord etter forrige innlegg!

Det er på tide at jeg får til noe hverdagsblogging igjen. For omtrent en måned siden ble jeg 18 år, noe som ikke mye å juble for her, spesielt ikke som utvekslingsstudent. Heldigvis blir jeg ikke yngre, så det går nok helt greit at jeg ikke er i Norge selv om jeg er 18. Jeg kommer fortsatt til å være 18 når jeg kommer hjem.

Siden sist har jeg tatt sertifikatet, slik at jeg kun trenger oppkjøringen når jeg kommer hjem. Det sparte jeg MYE penger på! Det kom på ca 4000 kr totalt. Tygg litt på den.




Ferdigtygd? Der, ja. Jeg sender litt varme tanker til dere som må betale 30 000. Heldigvis bestod selv om jeg traff fortauskanten da jeg lukeparkerte. Han merket av på "lack of skill", noe som bare er dumt og teit, for jeg parkerte helt fint selv om jeg rullet inn i fortauskanten i 0,001 km/t. Det var ikke noen kollisjon = jeg har skills.

Mamma hade kjøpt blomster og champagne til meg og satt det på rommet mitt i Norge! La oss takke høyere makter for at champagne ikke går ut på dato i løpet av de første to månedene.

Ann hadde laget cookies til meg, og jeg fikk en gratis kaffe fra Dutch Bros siden det var bursdagen min. Det høres kjempebra ut det altså, men det som kanskje ikke er så råfett er at jeg drakk den for fort og fikk koffeinsjokk. Prøv å følge med i timen når verden snurrer rundt deg, liksom. Jeg var svimmel og skjelven i rundt tre timer. Hvor mye kaffe putter de i det greiene der a? Det smaker jo ikke så mye kaffe, haha.

Da jeg kom hjem stod det blomster på rommet mitt fra vertsfamilien.

Jeg, vfamilien og Danae dro på P.F.Changs og hadde bursdagsmiddag.


Hvis du prøver veldig hardt, så kan det hende du ser at det sitter to mennesker der.

Den desserten her var bare helt syk. Krem er godt i SMÅ DOSER. Dette er ikke en LITEN DOSE. Du kan så vidt se cookien, jo.

Min andre dag som 18 tilbrakte jeg med Kelly, og vi dro på Fire og spiste pizza. For jeg hadde jo ikke inntatt nok kalorier den helga. Er det ikke sånn at kalorier ikke teller når du har bursdag? Det er sånn jeg funker, i hvert fall.



Jeg turte for første gang på nesten ett år å stikke lilletåa på innsiden av en frozen yoghurt-butikk. Fy søren jeg har brent meg på det greiene der før! Jeg er overbevist om at frozen yoghurt er en gave ifra djevelen, for jeg tar for mye HVER GANG. Også blir jeg så kvalm at jeg lover meg selv, mine venner og andre vitner at jeg aldri skal innom en frozen yoghurt-butikk (les: djevelens hule) igjen. Denne gangen tok jeg én type yoghurt og frukt. Det var det. Og opplevelsen ble langt mer behagelig. Jeg kan muligens gjøre dette igjen.

Og hva gjorde jeg siste dagen av bursdagshelga?

BAM. Klipte av alt nesten alt håret! Det har jeg hatt lyst til å gjøre så lenge. Det beste var kanskje reaksjonene jeg fikk fra typiske "white girls", som sa: "OH MY GASH, I WOULD'VE DIED. I WOULD'VE BAWLED MY EYES OUT! On a scale from one to dying, how much do you regret it?" Det vokser ut igjen, slapp av, haha!

Forrige helg dro jeg, vmor og vbestemor til Portland for å møte noen andre hyggelige damer. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; de er ikke dårlig selskap! Du skulle bare visst hva som foregår i nøttene på damer over 40. Vertsbestemor sa: "Who gives a flying fuck if you attend school at all in May?" Haha! Vi shoppet, spiste god mat og dro på en symfoni med et symfoniorkester og et band som covret Led Zeppelin.

Symfonien.

Jeg bestilte "the chocolate board". Også døde jeg litt. Denne desserten fikk meg faktisk til å bestemme meg for at jeg skal slutte og spise tilsatt sukker. Ærlig talt!

Vi tilbrakte ca. én time på Powell's Bookstore, og jeg fant tre nerdebøker (eller sakprosa, som det kalles på fagspråket) som jeg gleder meg kjempemye til å lese. Ikke vær for rask til å dømme nå; rekkefølgen på bildene er ikke riktig. Jeg skjønner at det er tilsatt sukker i kaffelatte, haha!

Let's shape our brainzz.

På vei hjem stoppet vi innom "Stonehenge", som er et monument som er inspirert av Stonehenge i England. Det ble bygget for å hedre krigshelter fra første verdenskrig. Dette var første gang vi stoppet her, på tross av at vi passerer dette hver gang vi drar til Oregon.





Ellers så koser jeg meg veldig med golf om dagen! Jeg prøver å nyte det så mye som mulig, for prisene for å spille golf i Norge er sikkert sendt fra djevelen, akkurat som frozen yoghurt-butikkene. Forferdelig verden, altså. Jeg er så glad for at jeg ble med på en skolesport og fikk oppleve den delen av amerikansk kultur; det anbefaler jeg alle utvekslingsstudenter!


Jeg får ikke denne til å funke... Da er den kanskje ikke så spennende, men.

Jeg skal prøve å opprettholde bloggingen, men det blir vanskeligere og vanskeligere jo nærmere jeg kommer slutten. Motivasjonen bare dør helt ut, og det gjør innleggene dårligere.

Vi sees om 5 uker, Norge!

- Mari